Introduksjon Norsk forvaltning liker å snakke varmt om åpenhet. Det låter alltid nobelt helt frem til innsynskravet treffer staten selv. Da blir språket fort mer teknisk, mer innadvendt og mer behagelig for dem som sitter med makten. Det er nettopp derfor sak 25/00549 og PVN-2024-01 er mer enn en diskusjon om dokumenter. De reiser et langt mer ubehagelig spørsmål: Gjelder retten til innsyn fullt ut også når kontrollorganene selv blir kontrollert? Det rettslige bakteppet er kl

Personvern handler om makt – og innsyn handler om å ta den tilbake Innsynsretten er en av de viktigste grunnsteinene for demokratiet. Den er nedfelt i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter (Grunnloven § 100 om ytringsfrihet). Innsyn er en rettssikkerhetsmekanisme: Den avgjør om du kan forstå, etterprøve og korrigere hva som står om deg – og hvordan opplysninger brukes. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) legger til grunn at personopplysninger er av grunnleggende

I norske forvaltningsorganer har personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e blitt en stadig mer brukt hjemmel for å nekte innsyn i interne dokumenter. Begrunnelsen er ofte kort: Dokumentene er «utarbeidet for intern saksforberedelse», og innsyn vil «undergrave interne avgjørelsesprosesser». Men stemmer det egentlig at § 16 bokstav e gir et slags generelt unntak fra innsyn når opplysningene ligger i interne notater, e‑poster eller vurderingsdokumenter? Ser vi bestemmels