Introduksjon: Når kontrolløren selv blir kontrollert Datatilsynet skal håndheve GDPR overfor andre. Det er Datatilsynet som skal fortelle norske virksomheter at innsynskrav etter GDPR artikkel 15 må tas på alvor. Det er Datatilsynet som skal reagere når behandlingsansvarlige trenerer, bagatelliserer eller feilklassifiserer innsynskrav. Det er Datatilsynet som skal være garantisten for at retten til innsyn ikke blir en papirrettighet. Men hva skjer når Datatilsynet selv får et

Introduksjon: Når klagene blir lengre, men ikke nødvendigvis bedre Datatilsynet peker i personvernbloggen på en utvikling mange offentlige virksomheter sannsynligvis vil kjenne seg igjen i fremover: Språkmodeller gjør det enklere å skrive og sende klager. Det betyr ikke nødvendigvis at klagene blir bedre. Ofte kan de bli lengre, mer omfattende og mer juridisk formulert – uten at de av den grunn alltid gir saksbehandleren et tydeligere faktagrunnlag. Det er en krevende utvikli

Introduksjon: Staten forstår sikkerhet — men ikke personvern Riksrevisjonen har levert en knusende kritikk av styringen av Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Budskapet er enkelt: Når trusselbildet vokser, oppgavene øker, teknologien løper og departementet styrer svakt, svikter samfunnsoppdraget. Spørsmålet er hvorfor samme analyse ikke brukes på Datatilsynet. For mens PST skal beskytte staten mot terror, sabotasje og fremmed etterretning, skal Datatilsynet beskytte borgeren m

Introduksjon: Når Datatilsynet gjør ressursmangel til håndhevingspolitikk Datatilsynet skriver i årsrapporten for 2025 at det fattet 36 vedtak med sanksjoner eller andre korrigerende tiltak, ned fra 44 året før. Begrunnelsen er ikke at personvernbruddene ble mindre alvorlige. Begrunnelsen er langt mer urovekkende: en presset ressurssituasjon, behov for raskere løsning av saker, og at korrigerende tiltak og sanksjoner medfører mer omfattende prosesser som tilsynet «bevisst har

Skjermbilde av Datatilsynets saksmanual 2026 om behandling av GDPR-klager Introduksjon Datatilsynet vet nå hva retten krever. Det er ikke lenger tvil om at klager etter personvernforordningen artikkel 77 skal behandles, og at reelle avslutninger ikke kan kamufleres som uforpliktende prioriteringsgrep. Likevel viser Datatilsynets saksmanual for 2026 at problemet ikke er borte. Det er bare blitt mer sofistikert. Det er heller ikke mulig å lese 2026-manualen isolert, som om den

Introduksjon Det sies ofte at GDPR styrket personvernet. Det er riktig. Men i Norge har det skjedd noe merkelig: På ett sentralt punkt ser rettighetene til den registrerte ut til å ha blitt svakere i praksis etter 2018 enn de var før. Det er ikke bare paradoksalt. Det er rettspolitisk oppsiktsvekkende. Kjernen er enkel: Før GDPR fantes det klageadgang i praksis over Datatilsynets unnlatelse av å ilegge overtredelsesgebyr. Det er ikke teori. Det er dokumentert praksis. Likevel

Introduksjon Hva hjelper rettigheter på papiret, dersom de i praksis kan skyves til side som “uhensiktsmessige” å følge opp? Det er det ubehagelige spørsmålet som melder seg når man vurderer Datatilsynets saksmanual for perioden 2018–2024. Dokumentet fremstår ikke som en fullt oppdatert og helhetlig håndhevingsmanual for GDPR. Tvert imot peker vurderingen i retning av et system der klager kan nedprioriteres, materielle rettigheter blir svakt operasjonalisert, og behandlingsan

Introduksjon Norsk forvaltning liker å snakke varmt om åpenhet. Det låter alltid nobelt helt frem til innsynskravet treffer staten selv. Da blir språket fort mer teknisk, mer innadvendt og mer behagelig for dem som sitter med makten. Det er nettopp derfor sak 25/00549 og PVN-2024-01 er mer enn en diskusjon om dokumenter. De reiser et langt mer ubehagelig spørsmål: Gjelder retten til innsyn fullt ut også når kontrollorganene selv blir kontrollert? Det rettslige bakteppet er kl

Introduksjon: Personvern uten håndheving er bare pynt GDPR ble solgt inn som borgernes personvernrevolusjon: Du skulle kunne klage, få tilsyn, og – når alt annet sviktet – ha et effektivt rettsmiddel. Men hva er egentlig en “rettighet”, hvis du bare får klage på at noe var ulovlig, ikke på om myndighetene reagerer tilstrekkelig? I Norge har Datatilsynet (Norway’s Data Protection Authority) og Personvernnemnda (Norway’s Privacy Appeals Board) i praksis forsøkt å etablere en ko

Personvern handler om makt – og innsyn handler om å ta den tilbake Innsynsretten er en av de viktigste grunnsteinene for demokratiet. Den er nedfelt i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter (Grunnloven § 100 om ytringsfrihet). Innsyn er en rettssikkerhetsmekanisme: Den avgjør om du kan forstå, etterprøve og korrigere hva som står om deg – og hvordan opplysninger brukes. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) legger til grunn at personopplysninger er av grunnleggende

I norske forvaltningsorganer har personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e blitt en stadig mer brukt hjemmel for å nekte innsyn i interne dokumenter. Begrunnelsen er ofte kort: Dokumentene er «utarbeidet for intern saksforberedelse», og innsyn vil «undergrave interne avgjørelsesprosesser». Men stemmer det egentlig at § 16 bokstav e gir et slags generelt unntak fra innsyn når opplysningene ligger i interne notater, e‑poster eller vurderingsdokumenter? Ser vi bestemmels

Innsynsretten er en illusjon Når innsynsretten blir en illusjon Offentlig forvaltning behandler enorme mengder personopplysninger om oss...

Introduksjon Datatilsynet – Norges vaktbikkje for personvern – liker å omtale seg selv som borgernes beskytter mot maktmisbruk og rettighetsbrudd. Men hva skjer når tilsynet selv overser sin egen plikt etter forvaltningsloven § 17? Når uriktige erklæringer legges til grunn i en GDPR-sak, og tilsynet trekker på skuldrene fordi forholdene «hører under andre myndigheter», står vi igjen med et ubehagelig spørsmål: Er Datatilsynet i ferd med å undergrave sin egen legitimitet? Utre

Rett til å klage på Datatilsynets valg av reaksjon Introduksjon Klageadgang er ikke pynt i forvaltningsloven – det er rettssikkerhet i...

Datatilsynet fortsetter sin ulovlige praksi Den skjulte historien – fra blogg til nasjonal skandale I 2023 ble det først avslørt på...

Datatilsynet bryter loven Aftenposten 6 august 2024 Når kontrolløren selv mister kontrollen Datatilsynet – statens vaktbikkje for...

Innledning Datatilsynet har i flere år benyttet kreative og uredelige krumspring for å omgå forvaltningsloven. Dette har blitt gjort ved å hevde at en beslutning om å avslutte en sak eller avvise en sak uten ytterligere undersøkelser, ikke er et enkeltvedtak. På den måten har Datatilsynet omgått forvaltningslovens §§ 2 første ledd bokstav b, 11a og 28. Dette har medført at klagerenes rettigheter i henhold til bl.a. Personvernforordningen GDPR, EMK artikkel 8 og Grunnlovens §

Datatilsynet Datatilsynet hevder i henhold til en avisartikkel følgende: "Vi mener det er avklart av Personvernnemnda at man ikke kan...

Saksnr 20/03083 Endringsvedtak datert den 5. september 2023. Behandling av klagers personopplysninger ved innsynet i kollegaens e-postkasse Det siteres følgende fra endringsvedtaket side 5. "Ut fra sakens opplysninger legger vi til grunn at arbeidsgiver gjennomførte e-postinnsynet i kollegaens e-postkasse basert på mistanker rettet mot kollegaen. På dette tidspunktet var det ikke mistanker rettet mot klager ." "Arbeidsgiver kan altså ikke påvise overholdelse

Del I: Avslutning av sak = ingen klagerett Datatilsynet har avsluttet 2 av mine klager, hvor de opplyser at det ikke foreligger klagerett. Her dokumenteres sak nr 1. Saksnr 21/01736 - Databehandler 1 Datatilsynet avsluttet saken uten saksbehandling og ytterligere undersøkelser etter 19 måneder. Det siteres som følger fra Datatilsynets brev: «Avslutning av sak.» «Denne beslutningen om ikke å gjøre nærmere undersøkelser i saken e r ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven