Datatilsynet brøt loven – 200 nordmenn fratatt klagerett - (Aftenposten 6. august 2024)
- troenaas
- Sep 9
- 3 min read
Når kontrolløren selv mister kontrollen
Datatilsynet – statens vaktbikkje for personvern – har i flere år tolket loven feil og nektet folk å klage på avsluttede saker. Resultatet? Over 200 nordmenn er fratatt en grunnleggende rettighet: retten til å bli hørt.
Ironien er til å ta og føle på. Mens tilsynet griper inn mot bedrifter og privatpersoner som slurver med personvernet, har de selv brutt sentrale rettssikkerhetsprinsipper i forvaltningen.
Spørsmålet skriver seg selv: Hvem vokter vokterne?
Over 200 borgere – null beskjed
Torstein Rønaas er bare én av mange som fikk høre at "dette kan du ikke klage på". Men Personvernnemnda, klageinstansen over Datatilsynet, har i årevis slått fast at avgjørelsene nettopp kan påklages.
Likevel har ingen av de rammede fått beskjed. Datatilsynet har endret praksis – men holdt kjeft overfor de som ble nektet rettigheter i perioden 2018–2023. Et bevisst valg. Et systematisk unnlatt varsling.
Hva kaller vi en slik praksis, om ikke maktarroganse forkledd som ressursprioritering?
Ressurser som unnskyldning
Direktør Line Coll peker på knapphet: bare 30 klagesaksbehandlere. Dermed måtte man «bruke ressursene på de mest alvorlige sakene». En kjent melodi i norsk forvaltning: manglende kapasitet blir unnskyldningen for å skjære ned på rettssikkerheten.
Men hva er mest alvorlig enn selve retten til å klage? Den er selve grunnmuren i forvaltningsretten. Hvis denne uthules, sitter vi igjen med et tilsyn som er dommer i egen sak – uten motmakt.
Et system i forfall
Når Datatilsynet bryter loven i sitt arbeid med å vokte loven, snakker vi ikke om en bagatell. Vi snakker om et grunnleggende svik mot borgerne, rettsstaten og tilliten til demokratiet.
At de ikke engang har varslet de 200+ rammede er en skandale. I realiteten har de fratatt folk rettigheter og deretter valgt å late som ingenting. Dette burde ikke bare reise spørsmål i offentligheten – men også på Stortinget.
Konklusjon: Når rettssikkerheten ofres på effektivitetens alter
Datatilsynet kan ikke fortsette å bruke «ressurser» som skjold. De er satt til å beskytte borgerne, ikke frata dem rettigheter. Når de først bryter loven, og deretter ikke engang varsler de som rammes, er det bare ett ord som dekker: skandale.
Call to Action
📢 Har du selv fått beskjed fra Datatilsynet om at du ikke kunne klage? Da kan du fortsatt sende saken på nytt. Ikke la byråkratiet stjele rettighetene dine i stillhet.
FAQ
Hva har Datatilsynet gjort galt? De har nektet klagerett i over 200 saker – i strid med loven.
Hvor mange er rammet? Omtrent 225 personer i perioden 2018-2023. Ingen av dem er varslet.
Er dette et lovbrudd? Ja. Etter Personvernnemndas tolkning er det et klart brudd på forvaltningsloven og peronvernforordningen.
Kan de ansvarlige stilles til ansvar? Foreløpig ikke – men saken bør løftes politisk.
Hva kan rammede gjøre nå? Sende saken på nytt til Datatilsynet eller kreve behandling i Personvernnemnda.
English Short Version
The Data Protection Authority Broke the Law – Citizens Denied Right to Appeal
When the watchdog breaks its own rules, democracy trembles. Norway’s Data Protection Authority (Datatilsynet) has for years denied citizens their legal right to appeal closed cases – in direct violation of administrative law and GDPR. Over 200 people were affected. None were notified.
The excuse? Limited staff – only 30 caseworkers. But efficiency is no justification for stripping away fundamental rights. Without the right to appeal, the Authority becomes judge and executioner in its own cases.
This isn’t a minor slip. It’s a structural failure, undermining trust in both Datatilsynet and the rule of law. If the state’s own privacy watchdog ignores citizens’ rights, why should we trust it to police Big Tech or rogue employers?
Conclusion: Rights denied in silence are rights destroyed. This is not efficiency – it is a scandal.
Comments